Det laver ned

Snø i håret! :D

(Pelsen er falsk:P)

Rundtur på skolen min

På vei ned etter skoledagens slutt, 7 etasjer, man går og går og går..

Rommet "Katedralen" ved siden av klasserommet, her er veggen på et rom inni rommet
lagd av gjenbruksmaterialer, bl. a. vinflasker.

Studenter har spraymalt ting i trappa, som tilfeldigvis ble kule effekter

Små motiverende setninger på veien opp trappa

Kantina! Luksuriøst utsmykket og pent belyst. Nogenlunde.
Vi har mange planer for dette rommet,
men lite har foreløpig skjedd. Men det skal det!

Vårt flotte kjøkken, uvurdelig på lange arbeidskvelder. 

Vår fancy bittelille heis, godkjent i 1967 i følge sertifiseringen på veggen.
men da er det ypperste kvalitet! Priser meg lykkelig at den funker siden vi bor i 7ende etasje,
 det gjorde den ikke da jeg var her på intervju i mai..

                                Verkstedhallen:

Et tilfeldig prosjekt på en dør

Noe på gang

Lærerværelset. Eller lærerbrakkene.

Vi har veldig stilig inngangsport! Men da jeg skulle låse opp her om dagen,  fikk jeg
fingeren i låsen og rev opp litt hud. Jeg tenkte bare "enda et plaster på fingrene!". Huff.
Førstehjelpsskrin ved pulten er obligatorisk på BAS. 

Arne presentasjonsdag

Min Arne oppgave

         Etter Solund-turen fikk vi i oppgave å bygge en arne (=ildsted/samlingssted i gamle tider), et vern mot vind og vær hvor vi kunne bo i 6 måneder. Det var et bra kurs for å danne grunnlaget for utdannelsen! Vi skulle gjøre noe så enkelt som å dekke menneskers grunnleggende behov.  Dette er besvarelsen min.

Resultatet av en performance-art uke

Jeg er tilbake!

Hei! Jeg har ikke skrevet på bloggen ganske lenge nå, men nå fikk jeg lyst til å begynne igjen. Jeg har begynt på Arkitekthøgskolen i Bergen, og det har ikke blitt veldig travelt enda så kanskje jeg får tid til å skrive. Grunnen til at jeg sluttet for et år siden var at det ble så mye å gjøre på NKF, hvertfall de siste månedene før sommeren. Men nå har jeg begynt et helt nytt kapittel i livet mitt, og flyttet til Bergen!

I februar/mars hadde jeg praksis gjennom NKF i 2 uker, og da var jeg så heldig å få jobbe hos Kraft Arkitekter i Hamar. Jeg ble godt kjent med de to som jobbet der, og den ene arkitekten, Tor Kraft, har jeg holdt kontakten med siden. Jeg sendte en mail til han forrige helg og fortalte om min første tid på BAS, så for enkelthetens skyld kopierer jeg den hit så alle andre som vil kan få lese også:)

Hei Tor!

Nå er det en uke siden jeg kom hjem fra Solund og har hatt min første uke med ”vanlig” skole. Den har vært intens, og alt har gått i ett siden jeg kom hjem, jeg tror ikke jeg har sittet i sofaen hjemme i mer enn ett kvarter før denne helga. Forrige helg like etter jeg kom til Bergen igjen, kom mor og far med flyttelasset og vi brukte hele helga på å pakke ut og handle møbler og sånt. Jeg fant ut at jeg hadde plass til en sofa, så jeg gikk på finn.no for å se. Jeg fant en ganske kul sofa, gikk inn på annonsen, også så jeg at det var samme adresse som meg! Så jeg bare gikk ned i 1. Etasje, kjøpte sofa og tok den med opp i heisen. Enkleste sofakjøpet jeg har gjort noen gangJ Jeg har flyttet til et hybelhus på Gyldenpris i studensamskipnaden, bor ca 150 andre her, i kollektiv og hybelleiligheter og jeg har fått meg handicaphybelleilighet. Jeg kunne velge mellom vanlig eller handicap, fordi det ikke var mange nok handicappede som hadde søkt på hybel så var de ledige. Så jeg kjente jo til universell utforming og visste at handicaphybelen er større, så jeg tok den. Og jeg er kjempefornøyd! Nå har jeg endelig alt på plass. Det er på motsatt side av byen fra BAS, men det er en buss som går direkte herifra til BAS så det er perfekt. Mange andre i klassen bor ute i Sandvika ved skolen.

Siden jeg ikke fikk hybelen før nå, bodde jeg 2 uker hos søstra mi før skolen begynte, for da skulle vi jo bo i Solund en måned. Jeg er heldig som har hu her, hun flytta hit i sommer.

Første skoledag på BAS er alltid 1. September, uansett dag. Så i år var det en lørdag. Vi fikk mye info, og det var ”innklappingsseremoni”. Alle sto inne i hallen på hver side også måtte vi gå inn en og en og håndhilse på alle lærerne/foreleserne (og det var mange) som stod på rekke. Mens alle klappet. Hehe det er en kul og annerledes tradisjon;) Vi fikk noen oppgaver vi gjorde med Svein Hatløy, blant annet tegne hva vi forventet av BAS og hvordan vi trodde det skulle bli. Han ble litt emosjonell på slutten, og sa det var siste arbeidsdagen hans på BAS, han ville bare møte det nye kullet før han sluttet. Etterpå fikk jeg vite at han har kreft og det er derfor han sluttet. Sett i lys av det skjønner jeg godt hvorfor det var så spesielt for han. Og at han var en av initiativtakerne til å starte BAS i 1986, BAS hadde kanskje ikke eksistert uten han.

Dagen etter, søndag, hadde en ingeniør fra Island introduksjonsforelesning for oss før turen. Han skulle også komme til Solund halvveis i kurset for å se en konstruksjonsoppgave han gav oss. Så reiste vi til Solund, andre dagen på skolen. Jeg hadde forberedt meg i sikkert en uke, til og med lest Lars Monsen sin friluftsbok, hehe. Forberedt meg på det verste!

Lærerne sa/skrev hele tiden at det ikke var en overlevelsestur, at det ikke var 71° nord, men kan ikke si det stemte helt, da det var storm og flom og vi måtte tenke mer på å overleve enn oppgavene vi skulle gjøre.

Det var forresten uken vi bodde på Oddekalven, en forblåst, lav øy med èn fast beboer, Jert Oddekalv. Vi skulle måle opp et båtnaust og tegne tekniske tegninger av den, men det ble knapt med tegninger med det været som var. Gruppene var sammensatt sånn at hver gruppe skulle ha en person som var kjent med tekniske tegninger, og på min gruppe var det meg. Jeg tror jeg lærte de andre ganske mye, de var takknemlige for at jeg kunne det. BAS filosofien er ofte å kaste oss ut i nye ting og lære ved å prøve og feile, før de lærer oss den riktige måten etterpå. Eller, riktig og riktig, ”alt er gyldig”. Man skal ha sin egen stil, ingenting er feil. Sånn fungerer det nå i førsteåret hvertfall, tror de blir strengere etter hvert;)

Jeg fikk mye selvinnsikt på turen, jeg kom på en veldig bra gruppe og vi ble veldig tett knyttet, de kom med småting hele tiden som jeg ikke tenker mye over til vanlig. Som at jeg er ganske forsiktig av meg, for eksempel.  Jeg tror denne turen har vært ekstremt nyttig for alle, ikke bare arkitektonisk men man får livserfaringer som man husker hele livet. Alle burde prøve å bo en stund ute i naturen, vekk fra Facebook, TV og hverdagens komforter og prøve å verdsette andre ting, som å har ordentlig ro rundt seg og se hvordan naturen er uten menneskers påvirkning. Føle naturen på sitt verste og beste på kroppen. Vi fikk virkelig føle begge de to endene av skalaen. Det verste var Oddekalven som jeg fortalte om i stad, hvor vi på den verste kvelden hvor det var meldt ”liten storm” måtte vente til alle skulle legge seg før vi gikk på rekke bak hverandre hjem til teltleiren, jeg kunne se kanskje en meter foran meg med hodelykten, og vi måtte vasse gjennom oversvømte bekker.

Jeg er skikkelig glad for at jeg er vant til å sove i telt, siden jeg var med familien min på så mange motorsykkeltreff og campingturer da jeg var liten.

Så jeg sov som en baby i teltet, med mor sin kjempegode og varme sovepose. I den første halvdelen av turen hvor været var på sitt verste, var natten den eneste gangen i døgnet jeg var tørr og varm. Resten var jeg konstant våt, spesielt på beina. Selv med superbra utstyr og klær.

Den siste uken hadde vi veldig bra vær.

            Men jeg har ikke fortalt om den første uken, da vi var på Stokkevågen og bodde i et gammelt hus. Så vi var den uken i hus, og tre uker i telt. Uken på Stokkevågen fikk vi lære vøling av en som het Ove Losnegård. Han var der tre dager og lærte oss om Al og Geit på treet, at vi skulle sette spikeren på tvers av treet så det ikke sprakk, og mye mye mer. Det var veldig lærerikt. Vi skulle restaurere et gammelt båtnaust, og fikk lære gamle byggeskikker som for eksempel å bruke trenagler, hvor vi boret hull i bordene og banket inn store trenagler vi økset til selv.

            Jeg syntes det var kjempemorsomt å få hugge spor for bjelkene med hammer og meisel, få økse, hamre og sage, vi fikk bare slå oss løs uten at noen sa det ikke var bra nok. Men jeg tror vi gjorde en ganske god jobb;) Vi fortsatte alene etter at Ove dro, byttet ut spikerslag, skjærte av nederdelen på bord som hadde råtnet litt, og andre ting. Det var en av de morsomste oppgavene vi hadde på turenJ

Tilbake til den siste halvdelen av turen, da kom vi til Tangenes og skulle bo der i telt. Vi skulle finne sted å slå opp leir selv, men det var bare et sted der som var aktuelt. Men det var kjempefint! Det var inni en liten skog, så bakken var tørr og fin, og skogen var nesten litt eventyraktig. Og like ved kunne vi gå ned til vannet hvor det var en slags strand. Det var ikke varmt nok til å bade da, hvertfall ikke for meg, men to hardhauser på gruppa mi bada noen ganger.

På den leirplassen vi fant satte vi opp en skikkelig svær gapahuk, på 40 m2 eller noe. Jeg kom på en skikkelig byggeglad gruppe, som er veldig ”gjøre” folk, vi bare satte i gang med en gang. Men vi hadde gått og drømt om å bygge noe svært, siden vi skulle bo der i 2 uker. Det ble et ”gapaslott” som vi kalte det, og vi steinla bakken rundt bålet med flate steiner, en på gruppen var murer så han gjorde en kjempejobb. Og vi andre bar stein. Så da fikk vi en ”skofri” sone, hvor vi kunne sitte i sokkelesten om kvelden og varme beina våre rundt bålet. Også brukte vi bjelkene vi støttet opp presenningen (som var taket) med, til å tørke klær på. Det var luksus å endelig kunne få tørre klær! Tenk å sette pris på noe så banalt.

De fineste øyeblikkene på turen hadde jeg på Tangenes. Jeg feiret bursdagen min der, de sang bursdagssang for meg klokken tolv kvelden før, og på kvelden på bursdagen, og jeg fikk yndlingskaka mi gulrotkake, og vi sang og spilte alias etterpå. Også skjedde noe jeg husker veldig godt. Guttene hadde gått ned på en holme for å se på stjernene, og vi kom ned etterpå. Da hadde de lagt seg med sovepose på liggeunderlag på holmen og så på himmelen, og det var noe av det fineste jeg har sett i livet. Jeg ble bare stående og stirre oppover til jeg ble svimmel, det var ikke en eneste sky og man kunne så millioner av stjerner, til og med melkeveien, som lå som en elv midt over himmelen. Andreas en på gruppen min, sov ute den natten, så da var det fint vær! Og finere ble det de neste dagene også, den ene dagen var det strålende sol, alle satt nede på stranden og tegnet, det ble så varmt at vi kunne sitte i t-skjorte. Forresten, på hele turen hadde vi også mange tegneoppgaver, som var det vi skulle konsentrere oss mest om på telt-delen, på Tangenes. De hadde vi utstilling av på en av de siste dagene på turen, inne i Hardbakke som er ”sentrumet” i Solund. Der kunne alle innbyggerne få se hva vi hadde gjort.

En annen gang på Tangenes som var veldig fint, var da vi gikk opp til nordspissen hvor det var et 17 meter høyt stup (vi målte;) og alle satt bortover og kikket utover og nøt stillheten og utsikten. 

Så jeg har noen veldig gode minner fra turen som jeg kommer til å ha med meg hele livet.

Når vi begynte på skolen igjen på mandag fikk vi oppgave med en gang å bygge en liten modell av et vern mot det som var viktigst å verne seg mot. Så fikk vi et stort prosjekt som vi skal holde på med hele denne måneden, å bygge noe som man skal kunne bo i i 6 måneder, på et sted i Solund vi velger selv. Resten av uken brukte vi til å bygge en landskapsmodell av stedet, og detaljert som jeg er, satt jeg til 10 om kvelden to kvelder på rad. Var bare hjemme på hybelen for å sove. Så da vet jeg hvordan de neste 5 årene ser ut, det blir nok ikke noe lettere kan jeg tenke meg! Vi velger jo selv akkurat hvor mye tid vi legger i det, jeg kunne gått hjem kl 4 hver dag om jeg ville, men jeg syntes det er morsomt å bygge modell. Jeg tror det blir vanskelig å holde på den dedikasjonen og å ofre all den tiden hele tiden, så det kommer nok til å gå litt opp og ned ettersom hvor engasjert jeg blir av oppgavene. Men jeg vet hvor viktig det er for livet mitt som arkitekt etterpå, arbeidet mitt på skolen legger grunnsteinen for hvor flink jeg blir senere.

Foreløpig er skolen veldig morsom!

Håper det var underholdende lesing selv om det ble langt,

Klem fra Julie