Tenkte jeg skulle bruke denne bloggen til å få ut litt frustrasjon.
I februar skrev jeg kontrakt på en ungbo hybel i bofellesskap som jeg forbereder meg på å flytte til om et par uker (huff det er ikke lenge igjen!!), så jeg prøver å få inn litt møbler før jeg flytter.
Har fulgt med på finn lenge nå, fant sofa, men mangler seng.
Jeg ble lei av å lete etter seng på finn, uansett har jeg mye mer lyst på en ny, (huff brukt seng høres ikke bra ut, hehe), og hadde tenkt å få meg et ikea kredittkort og handle for, også ikke få renter før om 6 måneder, og i sommer kan jeg jobbe masse og betale det tilbake LETT. For jeg trenger møbler NÅ.
Jeg fikk avslag på internett, men ringte til ikea og fyren sa at det bare var å dra til varehuset så ordna det seg sikkert. Ja riktig, ja. Ikke akkurat. Jeg dro dit og snakka med en fyr, og han sa basically at jeg måtte ha tjent over 120 000 eller noe i fjor for å få det, jeg hadde akkurat ikke det, så da går det ikke.
Kanskje hvis jeg får arbeidskontrakt på sommerjobb og sender det til Ikano bank. Åh jeg ble så irritert på han! Og måten han sa det på, han sa alt så vagt og ikke noe om hva jeg kunne gjøre. Jeg måtte til slutt bare gå og følte tårene presse på da jeg gikk videre. Jeg hadde virkelig satsa på at jeg skulle handle det jeg trengte mest på ikea med en gang.
Det var ikke noe mye jeg ville låne heller! Småpenger for dem, men mye for meg som er fattig student. Herregud jeg følte meg dum som hadde lyst til å grine bare for det.
Gikk og prøvde å finne ut hvilken seng jeg skal prøve å spinke og spare til men ville bare ut derifra. Når jeg først skulle gå, fant jeg nesten ikke veien ut igjen av den jævla labyrinten, måtte gå skikkelig langt, og måtte bare innom billigkroken og se om det var noe der før jeg gikk, og da jeg kom ut hadde bussen akkurat gått.
Så jeg måtte gå inn igjen og sitte og vente i 40 minutter på en krakk. DA var jeg deprimert. Alt gikk mot meg. Og da jeg kom meg tilbake til byen og hadde vært på butikken rakk jeg akkurat ikke bussen hjem heller. Gudskjelov var det bare 20 min til neste buss og ikke 40 som det er etter kl 6.
The secret, der er det noe som stemmer mange ganger. Når alt ser svart ut tiltrekker jeg bare enda mer negativitet. Plutselig går alle bussene 2 minutter før tida (som aldri skjer ellers). Huff. Glad det bare var i går efta alt gikk så galt, dagen starta kjempebra og jeg var i skikkelig bra humør og gjorde det veldig bra på jobbintervjuet jeg var på tror jeg. Så kanskje den økonomiske krisen min løser seg opp snart.
Apropos frustrasjon, jeg hater Adecco også!!! Har fått jobbe 2 ganger på 1 og en halv måned eller noe. De som er grunnen til alle problemene! Jeg trenger CASH! Og jeg sa til dem at de måtte si ifra hvis jeg må finne meg ny jobb, men det har de ikke. Kanskje de ikke forstår hvor lite stipend vi får og at jeg faktisk MÅ jobbe, hvertfall nå som jeg skal flytte. Så GREIT jeg søker ny jobb uansett. Fuck dere.